Utstilling Nyksund10

Installajson tegning Nyksund

Festivalen Nyksund10 er igang!

Utstillingen inneholder arbeider av Paul Timo Vrebalovich, Anthony Riely, Marius Almås Johansen (http://gigapix.no/panorama/1324/dystopia), Karel Rouwenhorst, Sofus Vrebalovich og undertegnede.

Dokumentasjon HU123 9 Variasjoner

Tegning 9 Variasjoner innrammet

Om 9 Variasjoner

Momentumet jeg oppnådde ved fokuset på de horisontale feltene ga grunnlag for en brytning med det meditativt repetative. Rundt tegning nr62 fikk jeg behov for å utforske noen alternative muligheter. Jeg satte formatet på høykant men tenkte å bruke de samme kvadratiske rammene som var utformet for et horisontalt format. En gylden okerfarge ble fargevalget for en syklus formmessig orienterte tegninger.

Enkle geometriske ideer er utgangspunktet for denne serien på 9 tegninger.

Tegning 9 Variasjoner

I disse  tegningene har jeg begrenset fargevalget men gitt meg selv formmessig frihet til å se på forskjellige muligheter innenfor det begrensede formatet. Igjen små ideer: to sirkler, en dråpe, en figur, et slakt, en rift, en diagonal som inneholder svært mange linjer men ingen diagonal og en tegning med halvannet tusen linjer hvor bare 9 er fremhevet.

De er laget av en grunn alene, jeg har hatt et ønske om å se det utført. Tegningene er på den måten laget utifra en lekende bevissthet uten for mange overskyggende baktanker. I verste fall er jeg kanskje en narsisistisk materialist i det at jeg samler på mine egne handlinger og tildels glorifiserer dem ved å plassere dem i disse tidkrevende rammene. Heldigvis er det slik at det er flere likheter enn ulikheter blant mennesker så rett som det er faller mitt behov sammen med andres ønske om å se noe de ikke har sett før. Da oppleves ikke lengre dette arbeidet som så kronisk navlebeskuende.

Tegningene enkeltvis (klikk to ganger for full størrelse)

Tegning nr79 DroppTegning nr74 RiftTegning nr76 To sirkler

Tegning nr73 4 elliminiTegning nr77 DiagonalTegning nr68

Tegning nr78 CarcassTegning nr70 9 linjerTegning nr74 Figur

Dokumentasjon HU123 9 Horisontale felt

Tegning 9 Horisontale felt innr

Tegning 9 Horisontale felt innr wide

Om  tegning.

På et tidspunkt på tampen av 2007 ble jeg en smule trøtt av å observere maling tørke. Et gesturalt arbeid i maleri tok slutt med erkjennelsen av at det er fullt mulig å tilbringe et helt liv foran et enkelt maleri ved å stadig morfe flaten til en stadig større fortettning. Det ble utgangspunktet for en revurdering og et nytt fokus.

Jeg valgte en slags krykke eller begrensning i form av en linjal, en penn og et format. Det ble basisen for det som ville vise seg å være en stabil plattform for å utforske linje, farge og flate.

Arbeidet med tegning er et studie av små ideer gjennom en meditativ arbeidsform hvor jeg bygger flaten og formen i flaten gjennom parallelle linjer med penn. Igrunnen hadde  jeg mistet tilliten til de store ideene som jeg følte maleriet burde inneholde. Et lite format og en jevn strøm av ideer ble frigjørende og muligheten ble å sette sammen sykluser av tegninger som kunne utgjøre verk av større format. Når jeg monterer disse små tegningene i sine rammer utgjør de installasjoner i utstillingsrommet. Tegningene er da moduler som kan settes sammen for å danne nye meningsforhold.

I 2009 var den innledende eksperimenteringen overstått og jeg begynte å nummerere tegningene for å gjøre det lettere å sammenligne og observere progresjon. Hver tegning har nå et nummer som en overordnet tittel. Om det er mulig å få til er tanken at den pågående serien skal inneholde 1000 tegninger innen slutten av 2014. Dette for å overbevise først og fremst meg selv om at det er mulig å oppnå kunstnerisk nyskapning og utvikling innenfor en ganske begrenset ramme.

Om 9 Horisontale felt

Fasinasjonen for tegning ligger i opplevelsen av fortid, nåtid og fremtid som linjen representerer. Når jeg observerer meg selv lage en linje forsøker jeg å være mest mulig tilstede i det punktet pennespissen befinner seg. I glimt opplever jeg å være akkurat der men tanken beveger seg fort bort til andre ideer. I de horisontale feltene er det meste tatt bort, det som er igjen er linjen som representasjon for den tiden jeg var tilstede i tegningen. Fargen er et hjelpemiddel for variasjon som gjør det mulig å gjenta prosessen. Fargen og faktumet at linjen lager en flate blir en tilnærming til maleri. I utførelsen av disse tegningene oppnår jeg stor ro. Det er min forhåpning at publikum kan oppleve et ekko av denne roen når de ser tegningene. Kanskje det er det de er på en bra dag, objektivert ro.

Tegningene enkeltvis (klikk to ganger på valgte tegning)

Tegning Horisontalt felt nr34Tegning Horisontalt felt nr31Tegning Horisontalt felt nr35

Tegning Horisontalt felt nr28Tegning Horisontalt felt nr29Tegning Horisontalt felt nr32

Tegning Horisontalt felt nr37Tegning Horisontalt felt nr30Tegning Horisontalt felt nr36

Prosess 18 rammer

Prosess 4 rammer

Den nasjonale jury for Statens 123. Kunstutstilling, Høstutstillingen 2010 antok 9 Horisontale felt til 2nd juryering for litt siden. Deretter tok de kontakt og lurte på om jeg hadde flere. Jeg ble nesten mørkredd men mest utrolig glad. Planen er nå å sende 6 kasser med 18 tegninger. De opprinnelige 9 horisontale feltene pluss de ferskeste forut for fristen i begynnelsen av August. Etter mye spekulasjon holder jeg meg til den overordnede planen og tenker en oppsummering i form av 9 nye tegninger kanskje kan overbevise.

Som kjent for enkelte er jeg i verste fall en narsisistisk materialist. Jeg samler på egne handlinger i håp om å se en progresjon. Tegningene representer et stabilt løft i form av en strøm små ideer som tilsammen skal utgjøre en større foreløpig vag idé. Tanken er at tegningene med sine rammer skal utgjøre et praktisk fundament i mitt kunstnerskap. Som kontrast til ny kunst i dag som kan se ut til å bevege seg bort fra objektet og inn i teorien ønsker jeg det motsatte. Målet er å vise at kunst kan være et konkuransedyktig produkt satt opp mot f.eks teknologiprodukter i samme prisklasse. Forskjellen er at et godt kunstobjekt er et varig tildels grønt objekt. Dette er kanskje ikke en populær tankegang men det får våge seg. Det finnes en kunstner (org. NBK) per 1000 lønnsmottaker. Bruker lønnsmottakere 400 kr per år på kunst er vi berga en gjennomsnittslønning hver omentrent. Faktum er at en stabil god økonomi som resultat av kunstnerisk virksomhet gir bedre grunnlag for kunstnerisk suksess en fattigdom (surprise:D).  

Juryen vurderte 4762 arbeider av 1845 søkere, 167 kom videre til bedømmelse ved 2. juryering.

Kanskje klarer jeg å overbevise:) Mitt program står ved lag i alle tilfeller. For tilgjengelige arbeider se http://cskagen.com/category/framed/.

Prosess 17 rammer

Dagsseminar Kunst som levevei

Kammerstudie Satellitt nr4

Kammerstudie Satelitt nr4En kloss. Lego og min bestefars bror har sansynligvis hatt større kulturell innflytelse i dette prosjektet enn min magre eksponering for finkulturen og akademia.

32 firebente konstruksjonstolper a 1 meter med tilhørende horisontale bindingsverk bygger 8 multifargede kuber som gir en 2x2x2 meter minimal konstruksjon.

En svært billig skulptur i grunnen uten at jeg har tenkt at den skal virke billig. Vi får se om det er godt nok.

5

Plakatutkast5

?

Norges Kunstsamling

Norske kunstneres økonomiske vilkår ligger stadig og ulmer under overflaten av kulturlivet. 20 000 kunstnere i det ganske land skulle gi en formidabel kunstproduksjon som desverre er altfor lite synlig i offentligheten og i publikums private hjem. Kanskje er det slik at kunst som produkt drukner i den massive markedsføringskampanjen av forbruksvarer. Kanskje mangler kunstnere ressursene og evnene til å føre sitt produkt ut til publikum.

Tildels er det offentlige støtteordninger som bærer kunst over til neste generasjons kulturbevisthet. I hovedsak er det kunstneres hensynsløse drivkraft til å oppnå et kunstnerisk resultat som bidrar til denne evige prosessen. Den mest oversette økonomiske faktoren i denne sammenhenger er kanskje forholdet mellom kunstneren og samleren det være seg hvem som helst som finner det for godt å kjøpe et kunstverk.

I utgangspunktet kan hvem som helst definere for seg selv hva kunst er. I seg selv er den tankeprosessen kulturbyggende. Det som er desto mere kulturbyggende er når en samler betaler en kunstner for et arbeid. Denne overenkomsten bidrar til at kunstverket oppstår i en felles bevissthet.

Forholdet mellom kunstner og samler kan tenkes å være den viktigeste forutsetning for at kunstverk skal oppstå og bevares for ettertiden.  

Det finnes ingen statlige ordninger for å avhjelpe denne kulturbyggende prosessen mellom kunstner og samler.

Ved hjelp av en nyansering av skatteloven er det mulig for staten å direkte subsidiere forholdet mellom kunstner og samler på en rettferdig og demokratisk måte.

Om Kulturdepartementet, Kulturrådet og Kunstnerorganisasjonene finner det for godt er det mulig å etablere Norges Kunstsamling ved hjelp av en slik subsidiering. Norges Kunstsamling kan defineres som et moderne internet arkiv over alle kunsttransaksjoner i Norge. Når en samler kjøper et kunstverk av en kunstner dokumenteres dette innenfor arkivet Norges Kunstsamling. Denne dokumentasjonen gir grunnlaget for skattemyndighetenes kontroll av offentlig subsidiering gjennom samlerens skatteligning med referanse til Norges Kunstsamling.

La oss si at denne ordningen fantes på Edvard Munchs tid. Stenersen besøker Edvard Munch og kjøper «Melankoli» (http://www.stenersen.museum.no/samlingen_bilder.htm) for 100 kr. Tilbake på kontoret dokumenterer Stenersen kjøpet på Norges Kunstsamling sine hjemmesider. Stenersen bruker referansenummeret på dokumentasjonen i sin ligning og får et fradrag på la oss si 30 kr.

Tanken er at Norges Kunstsamling på internet kan være offentlig tilgjengelig for publikum. Man kan se hva som er mest populært og hva som ligger innefor budsjettet for nye samlere.

En overordnet mulighet for en slik løsning er å stimulere forbrukere til å bruke penger på kunst og gjerne i direkte dialog med kunstneren. Dette er en demokratisk tankegang som gir alle likeverdig mulighet til å være definerende på hva som er kunst uavhengig geografi, utdanning og tilhørighet.

For det profesjonelle kunstlivet gir Norges Kunstsamling en mulighet for nye ideer og et bredere blikk på hva som er kunst.

Min personlige oppfatning er at Norges Kunstsamling som konsept kan føre til en rennesanse av norsk kunst gjennom en økonomisk stimulert oppvåkning hos forbrukere. En slik oppvåkning kan gi levelige vilkår for kunstnere og en sterk nasjonal kunstbevissthet.

Norges Kunstsamling kan gi Staten og Regjeringen et verdifullt verktøy for å stimulere inntektsnivået hos kunstnere på en rettferdig måte.

Men det stopper her:

Finansdepartementet

Klikk to ganger på brevet for å se det i full størrelse.

Draapefelt paa TV

Draapefelt Nrk Nordnytt 15012010

Ble gjort oppmerksom på at «Draapefelt» hadde vært på TV. Klippet ligger her på tampen – http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/598332. Stor stas. Jeg rakk aldri å se dem opphengt. Det kan se ut til at de har naturlig overlys i Bodø Kunstforening. Det er flere tegninger på denne utstillingen – http://www.dnnk.no/. Hva kan det tyde på? Den NordNorske Kunstutstilling i regi av Bodø Kunstforening har vært i en la oss si eksperimentell fase noen år. Det kan se ut til at utstillingen har beveget seg tilbake til en mere tradisjonell form. Likevel åpner fokuset på tegning for spørsmålet: «Hva kommer nå?».  Nordnorsk kunst ligger kanskje i et tradisjonellt leie typisk nok. De yngste kunstnerne som arbeider i en mere moderne form suges kanskje opp av Oslo, Tronheim, Bergen. Kunstakademiet i Tromsø kan muligens bøte for dette men jeg vet av erfaring hvor vanskelig det kan være å arbeide i en eksperimentell form og samtidig overleve i NordNorge. Det «avantgarde» tilhører byene tragisk nok for det er nettopp det «avantgarde» utkantsstrøk trenger for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Nå vet vi at nærmere 50% av Norske kunstnere befinner seg i Oslo. Det kan utmerket godt hende at flere tenker som meg at det er lite produktivt å bruke energien på å tiltrekke seg oppmerksomhet i Oslo på bekostning av produktivt kunsterisk virke. Om Nordnorge rekruterer flere unge kunstnere er iallefall Nordnorsken et svært viktig verktøy for å sikre en yrkesmessig progresjon som foreløpig ligger rett under et minimum for landsdelen.

Kasser